Endelig. Valdres - Spania V

Det nærmer seg, det nærmer seg.
Nå lengter både the Ladies og Landstrykeren etter bølgeskvulp og strandliv

Etter ei god natts søvn i Hotel Les Pastiliers i Albi, var vi klare for Andorra.

Men greide å oppspore ett bruktmarked i Albi som selvfølgelig måtte besøkes. 
Tar sjelden sjanse på å la gode skatter bli forbikjørt.

Vi dro fra hotellet uten frokost.
Kroasinter er ikke noe særlig å legge som grunnlag for en lang dag bak rattet, så vi stoppet ved ett bakeri som serverte oss herlige ferske baguetter.
For så å kjøre fra veska mi  med alle kort og relativt mye kontanter.
Blodtrykket steig noen raske hakk da jeg oppdaga dette, men lykka stod meg bi.
Veska fikk jeg tilbake i bakeriet - og med alt innhold.

Så var det bare å ta fatt nye motbakker.
Nå er det 
Pyreneène 
som skal bestiges, eller bekjøres.

Neste stopp er frihandelsstaten Andorra som er både Fransk og Spansk.

Her skulle det handles til visakortet krøllet seg - for her skulle alt være billig. 


GPS fikk igjen frie tøyler. 
Andorra - OK. Andorra sentrum - OK.
Og så kjørte vi.

For Andorra er ikke bare Andorra.  Det er faktisk to av dem.
Andorra by i næheten av Zaragossa og frihandelsstaten Andorra.
GPSen ville bare ha oss i retning Zaragossa, og det gikk svært lenge før vi skjønte at vi kjørte feil,
ja faktisk 25 mil ekstra ble det.
Men til frihandelsstaten Andorra skulle vi.

Ei overnatting ekstra måtte til, men pytt, pytt.

Og tidlig neste morgen var vi klare for Andorra. 

Vi begynte nok å bli ganske slitne etter mange lange mil, så shoppinggenet var plutselig nedadgående.

Det eneste vi virkelig såg var rimelig var alkohol.
Og for første gang i mitt liv, har jeg sett 96% i hylla i matbutikken.
Såg ikke helt behovet, så den fikk stå.

Og igjen lot vi GPSen vise veg.
Hold til høyre - holt til høyre.
Joda, jeg holdt til høyre, og så var vi på rød sone.
zz%%&xx...
En mistroisk toller kjøpte ikke helt forklaringa på at det var GPSen sin feil at vi havna på rød sone.
Opp med bakluka, noen spørsmål - men  var nok mest for at han skulle vise litt "muskler".

Det var bare å si sorry, sorry og så fikk vi kjøre.

Varmen begynner å kjennes,
vi kjører inn i solnedgangen...

.
...og endelig er vi framme i 
Casa Latsida.


10 dager - 350 mil er tilbakelagt. 

og det er 3 måneder til the Ladies and Landstrykeren skal snu nasen nordover. 

GPSen har nå fått ferie.
Langdistanse skal kjøres etter kart!!.

Takk for at du stakk innom.
Deler gjerne reisetips med deg hvis du skal kjøre gjennom Europa.