onsdag 28. september 2016

Nice, Frankrike

Etter å ha vært etterlyst i blogglandia, så følger jeg nå oppfordringen og gir lyd fra meg.

Har hatt en fantastisk sommer med mye festivitas og gode opplevelser. 

Begynner med siste opplevelse.
Nice i Frankrike.



To spreke 60-åringer dro på jentetur.
Shopping, god mat, godt drikke og bruktmarkeder stod på menyen.
Togene går jamnt i Frankrike.






Prisene på de ordinære bruktmarkedene er sinnsykt høye, langt over norske priser.
Så en hyggelig restaurant passet oss bedre.
Og hva kunne vel være mer treffende en restauranten "Don Juan"






Og det var det nok for denne "kjekkassen" også





Det enkle er det beste 
Bordpynt du kan forsyne deg av.














Jentene koste seg, og ble oppvarta etter alle kunstens regler av den "ekte" Don Juan.



Noen timer på stranda med en god dukkert,






...skikkelig vannsportopplevelse






,,,,før retur til Norge.




Takk for at du igjen kom innom og hilste på.

Lover å ta dere med på litt mer sommeraktiviteter.

Hilsen Inger

søndag 22. mai 2016

Datsja - Fra jord til bord

Du lurer sikkert på hva 
DATSJA 
står for.
 En av mine gode venner fant opp ordet framsnakke, og i dag vil jeg framsnakke bloggen Datsja.

Begrepet "datsja" er hentet fra Russland. En datsja var kolonihagen de fleste østeuropeere fikk tilgang til under Sovjettiden. Kjøkkenhagen med den lille hytta og badstuen, var ferieparadiset og det viktigste spiskammeret for familier i matknappe tider.

Bildet lånt fra bloggen Datsja




DATSJA er en blogg som jeg bare må dele med dere.
En blogg om dyrking av grønnsaker og kriselagring.

En blogg som viser oss at det enkle er det beste
En blogg som tar oss gjennom deler av historien, og kunnskapen vår som er i ferd med å gå i glemmeboka.
Vi oversvømmes jo av moderne tilsetninger og stoffer,
men hvordan vil kroppen vår ha det om noen år.
Hvordan vil våre barn og barnebarns helse bli....


Bildet lånt fra Nationen



Barbro og Anders er over gjennomsnittet opptatt av hva som vi kan lagre av frø for å ha kriselager til dårlige tider. 
Anders er utdannet gartner, og han og Barbro driver sin egen "forskningsstasjon" i Valdres.
De tenker framover. Bør vi alle ha en beredskapshage liggende?
Det er kanskje ikke gitt at vi i framtida kan dyrke grønnsaker slik som i dag....

Beredskapshagen

Bildet lånt fra bloggen Datsja.

Direkte link til Beredskapshagen HER


 I tillegg er Anders gartner i ett fengsel, der de dyrker grønnsaker og blomster.



Klikk på denne linken og les om:


Ett fengsel som har ærlighetens marked hver vår. 

Ei mjølerampe fylt opp med planter.
Plukk og legg penger i kassa
Og det fungerer.


Bildet lånt fra fb-sida til Vestoppland fengsel, avd. Valdres "Slidreøya"


Jeg trur også tida er inne for at vi vil mer og mer dyrke våre egne grønnsaker, fri for miljøgifter.
Og det er enklere enn vi trur - jeg begynner i alle fall å tru det, og i år skal jeg ha litt grønnsaker for første gang på mange år.
Men stresser ikke , for når høsten kommer kan jeg kjøpe masse gode grønnsaker fra fengslet :)


Link til bloggen DATSJA her HER

Alt trenger ikke være komplisert og vanskelig.
Lykke til :)



fredag 29. april 2016

Tyskland - Danmark - Valdres

Etter en kjempegod frokost på gjestehuset i Bergen,Limburg.
er vi på vegen igjen.

Motorveg hele dagen, før vi endelig kan komme oss inn i Berlinerstrasse og synke ned ved bordet og få servert ett godt og vel fortjent glass rødvin av Gudrun og Rolf.



Etter ei god natts søvn skal 
Husum, Schleswig-Holstein 
utforskes, men først litt
hagegjerdeinspirasjon.

Sen nøye på dette hagegjerdet.  Her er det satt ned to paralelle stolper, og kapp fra busker og kratt legges i. Dette er kjempesmart.  Ikke alle kan brenne kvist og kvast, og å gjenbruke til gjerde er jo helt genialt.





Husum har flere meter skille på flo og fjære.



Husum er en koselig by med masse små artige butikker og kafeèr.
Men som du kanskje har fått med deg, så er plassen i bilen nå ganske så begrenset. 


Det må nok bli en tur tilbake hit.
Har man svart belte i shopping, så forplikter det :)






Men fikk i alle fall med meg ei kjempefin kurv og litt hagestæsj.
Hagestæsjen har snødd ned i dag, så den får vi se på en annen gang.






Og så måtte vi jo selvfølgelig ta en liten hagevandring på slottet i Husum.
Nå lover jeg å ikke plage dere med flere slott på en stund.
Men hold dere fast - det kommer en helt annen slottsopplevelse til høsten :)


Midt i byen traff vi på ganske mange av disse lystige kråkene.
som forsynte seg godt av det lodne sykkelsetet.
Litt usikker på hvor glad eieren ble, men har man ett fristende sykkelsete for kråkene, må man bare ta konsekvensen.
Det gikk til ett godt formål :)





Se på de øya.
Ikke mye smil til fotografen hos denne skapningen.





Utpå ettermiddagen setter vi kursen for Danmark. 
Grensekontroll, men det gikk veldig raskt. 



Var også grensekontroll på kaia i Larvik, men når du reiser med hund, må du kjøre på rødt for å vise at hunden har alle vaksiner i orden.
Veldig praktisk, for da bryr de seg ikke om noe annet...
Så takk Klumpen - endelig gjorde du skikkelig nytte for deg :)



Ble litt mer shopping i Danmark, 
...måtte jo noe finne på mens vi venta på at ferga skulle gå :) :)
Noen par sko, og regnfrakker.
Var jo salg - hi, hi...





Tusen takk til venninda mi,Kjersti,...
 ...som har passa på at jeg har stoppa for rødt lys, sett at det er klart fra høyre, upsa seg høylydt når bilen foran har bremsa...., men uten Kjersti hadde ikke turen blitt den samme. 
(Ho har ikke slappa av ett eneste sekund. )



Og takk til Klumpen som nok er "verdens" beste reisekompis - ikke en lyd. Men han har fått sin velfortjente oppmerksomhet og lufteturer. 
Sovet i hotellsenger, og vært en ekte gentleman :)





Glemte nesten helt å nevne at vi har feira norsk/spansk 
200 års-jubileum med fantastiske venner :)







I dag, 29.april 2016 kom det 30 cm snø i Valdres,
så nytter søren i meg ikke å prøve å stikke fra vinteren lenger.
Men borte bra, og heime best - uansett vær.


Så da sier jeg takk for at du ble med på turen fra Spania til Valdres.
3500 km + div. omveger.
Men du verden for en opplevelse.



God helg til dere alle.

Klem fra Inger


onsdag 27. april 2016

Spania - Valdres. Del IV - Nederland

Vi rykker stadig nærmere Valdres, 
men fortsatt er det eit godt stykke fram.

Etter å ha forlatt "Spøkelsesslottet" i Yaukort Bussus, fortsatte vi over grensa fra Frankrike og inn i  Belgia.

Belgia 
er ikke for fattigfolk.
Prisene er atskillig høyere enn i Frankrike og Spania,
Kaffen er over dobbelt så dyr, og i motsetning til Frankrike og Spania, må vi nå betale for å gå på do. 

Så bortsett fra kaffe og dobesøk på en bensinstasjon, kjører vi direkte gjennom Belgia.

Nederland er noe helt annet - ett fantastisk land. 
Planen var å reise til Keukenhof for å se på tulipanblomstringa, men vi begynner å bli slitne, og bestemmer oss for å droppe Keukenhof. 
Ved å legge om reiseruta vil vi komme hjem en dag tidligere.

Men undervegs skal gode venner i Husum i Tyskland besøkes. 
Så planen ble å ha igjen ett par timers kjøring neste dag for vi hadde hørt at Husum er en kjempekoselig by som det er verdt å bruke noen timer på.

 GPS Martha omprogrammeres fra Keukenhof til
Husum i Tyskland. 



På ettermiddagen stoppa vi i en liten landsby, og jeg fikk tilgang til internett.
Vi var jo godt vant, så det var på tide å finne ett nytt hyggelig overnattingssted.

Men her er det noe som ikke stemmer....
GPS en viste ca 200 km til Husum, mens NAFs reiseplanlegger viste 600 km. 
NAFs reiseplanlegger fikk passet sitt påskrevet. 
Etter flere dager på vegen, ble det veldig merkbart at tålmodigheta ikke var helt i vater..

Godt over middels irritert inn i bilen igjen. 
GPSen sa sving til høyre, men nå svingte jeg til venstre.
- Han sa at  vi skal  til høyre, sier Kjersti forsiktig
- Driter jeg i, jeg vil til venstre!

Hadde sett noen flotte bygg på andre sida av en kanal, og fant ut at der måtte det jo være overnatting.


Vi ankom nå




En fantastisk fin liten by langsmed en av de nederlandske kanaler.

Overnatting fikk vi ikke, men mat fikk vi.
Og det hjalp betrakelig både på humøret og blodsukkeret.

Den hyggelige kafèverten, ringte noen han kjente som driver ett vertshus ikke så langt unna.
Og der var vi velkommen - Klumpen også. 

Vi befinner oss fortsatt i Bergen, Limburg




Og igjen fikk vi overnatte på ett gammel ærverdig gjestehus.





Her var det mye enkel hageinspirasjon å hente







Nederlenderene bor relativt trangt, men hver en cm er utnytta.
Og jeg har enda tilgode å se en liten hageflekk som ikke er strigla.




Nederland er kjent for særlig tre ting

Vindmøller






Delft





 kanalene






På kveldsturen her i Bergen, Limburg , fikk vi se en liten ponni inne i en hage.
Så fort noen gikk på vegen, kom den løpende.
Og som den dyrevennen jeg er så klødde jeg den godt i panna, og som ponnier flest, så hang panneluggen over øya. Automatisk begynte jeg ta luggen vekk fra ene øyet... da våkna villdyret - han hogg like fort og like hardt som en hund. Hogg meg i armen. Heldigvis hadde jeg godt med klær på, for enda er jeg blå etter møtet med det nederlandske villdyret.  
Vokt dem for ponnien!!
Og så kom regnet - det bøtta ned - og det var ett ganske godt stykke å gå tilbake til vertshuset. 
Men må man, så må man.





Etter enda ei god natts søvn, våkna jeg uthvilt, blid og klar for  en ny dag på vegen.
I og med at vi bare har ett par timers kjøring til Husum, så tok vi oss tid til en slottsvandring på morgenen. ...




Her fikk bare lov å gå i hagen, for slottet brukes til undervisning for kunststudenter noen mnd. i året. 





Men det var en flott hage.


Dette innsektshotellet stod i bakhagen på slottet.
Noe å tenke på å kopiere.


Da er neste stopp Husum, Schleswig-Holstein, Tyskland




Og så over til  10.000 kroners spørsmålene:
1. Var det GPSen eller NAFs ruteplanlegger som hadde riktig distanse til Husum?
2. Er det flere Husum i Tyskland?


Det må visst bli minst ett blogginnlegg til før jeg lander hjemme i Valdres :)


søndag 24. april 2016

Spania - Valdres - Del III Yaucourt Bussus, Frankrike



Nå kommer virkelig omvegene av seg sjøl.
Denne dagen kjørte vi tvers over minst halvparten av alle franske jorder - det gikk veg der altså.

Korteste veg utenom motorveg...  gir deg mange artige opplevelser - over jorder, gjennom gårdstun...

Be meg aldri  forklare veien til  Yaucourt-Bussus,  men jeg har vært der :)
Jeg har til og med overnatta der :)


Château de Yaucourt Bussus



Etter en laaang dag gjennom de franske åkre, uttalige småveger og regnvær, kom vi endelig til 
Châteu de Yaucourt Bussus.

Men hva møter oss.... 
....- jo en svær sykkellås på porten. 
Både tuta og blinka med lysene for å få kontakt, men her var det ikke folk!!

Fram med telefonen. Alle legger jo inn ett tlf.nr. på Booking.com.  Ikke svar... (Skal ikke gjengi ordbruken, men jeg har bestått eksamen i nordnorsk bannskap)
Stod ett telefonnr. på en lapp ved porten... Svar... 
"You speak english?"     Bla, bla, bla ... madam...  
Eneste ordet jeg forstod var madame.

Litt motløse satt vi i bilen, og vurderte hvor vi skulle dra. 
Regnet piska mot taket, og kan vel si at humøret var ikke helt på topp...

Så kakker det på ruta. Ei gammel dame i en fargesprakende regnfrakk og med paraply smiler og babler i veg på fransk. 
Men vi forstod hverandre såpass at hun ville låse oss inn.

Vi var de eneste gjestene, men fikk ett godt og varmt rom i ett ellers kaldt hus. 

Klumpen sjarmerte dama i senk.

Og franskengelskspansknorsken fungerte etter hvert helt utmerket.
I alle fall såpass at vi forstod at vi skulle slokke alle lys, og slå av varmen på badet når vi reiste.

"Bare se dere rundt, og kos dere". 

Min nyskjerrighet lot selvfølgelig ikke en eneste dør bli forbigått
Her var ingenting låst - sølvtøy og verdisaker lå "slengt" rundt... 


Hele huset var fantastisk, men nå er jo jeg så lett å begeistre :), 
Og for ett restaureringsarbeid de har gjort, og fortsatt holder på med.




Alle rommene var forskjellige - litt for enhver smak...


















Blåsalen ble jo fort min favoritt :)





Se hva noen hatter kan gjøre for å friske opp ett ellers litt tung og kjedelig inngangsparti.











Tenk å kunne skli ned på gelenderet...
eller komme skridende nedover trappene i silkekreasjoner og kjøpehår...






Antakelig vært portnerbolig. Nå var den stabla full med møbler og bygningsutstyr, men har vært, og vil bli ett hyggelig bosted.






Etter å vært på oppdagelsesferd gjennom hele huset, var det tid for 
"slottsmiddag"

Ikke akkurat en slottsfrue verdig, men etter en laaaang dag, og det regnet fortsatt, så var dette det eneste vi hadde overskudd til.





Og Klumpen var mer enn fornøyd :)
Han har en egen evne til å tilpasse seg alle typer hotellsenger :)


Det var med en viss spenning vi tok kvelden i dette gamle huset. 
For nærmere ett ekte spøkelsesslott kommer jeg neppe.

Men vi fikk sove i fred, og våkna uthvilte og klare for neste etappe
resten av Frankrike, Belgia, Nederland....


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...