mandag 8. februar 2016

Valdres - Spania - III


Mil, etter mil, etter mil.....

Tåke og sludd.
Men vi er i Frankrike :)



Vi endte opp i St.Etienne i snøvær.

Kjedelig hotell.  Men Klumpen måtte jo ha kveldsturen sin, så bare ut og gå i mørket.
Så hører jeg ett plutselig ett plumpplask - og der låg  175 cm Kjersti rett ut på asfalten.  Heldigvis bare ett vondt kne, men lommelykt ble vi uten på resten av  denne kveldsturen.

Ost og kjeks på "lugaren" ble middagen. Her var det bare å komme seg avgårde tidlig neste dag.

Vakna til 10 cm nysnø, og geipen hang.

Ei ulykke kommer sjelden aleine.

Etter prinsippet den late bærer.....osv., så var jeg utstyrt med Klumpen i bånd, koffert, ryggsekk, fotobag, en bærepose og kamera på magen.
Full fart inn i garasjeanlegget - og pang - der lå jeg med alle mine saker strødd utover garasjegolvet.
I kølmørtnan hadde jeg ikke en sjanse for å se den 20 cm høge støypekanten som var rett innafor døra, (og som helt sikkert var laga for at gjestene skulle stupe i den :)

Ribbeinsbrudd og ødelagt kamera er minnet etter St.Etienne.


Men den som gir seg har tapt, så bare å ta det som en mann, og komme seg opp og fram. Det var enda 150 mil til vi ville være i mål

Snø, snø og slaps de første 4-5 timene.
Ikke akkurat sydenfølelse.

Men snøen forsvant, og igjen kunne vi nyte sol og vårgrønne enger.



Lykkeligvis hadde vi booka oss inn på  


Ett gammelt slott!

Akkurat hva vi trengte etter St.Etienne.





Åååå så fint
Og rommet var helt upåklagelig


Hele huset er renovert og satt tilbake til "opprinnelsen".
Og alt inventar er kjøpt brukt!


En stor park med egen "svanesjø".






Og går du med gifteplaner eller andre planer, så er dette stedet.





Og for ett vertskap.
Her vil jeg tilbake.



Værmeldinga varsla sol for neste dag.
Jeg har aldri skjønt folk som reiser rundt i verden og bare forholder seg til GPS.
Jeg må ha kart, ett ordentlig kart i papir.

Men så  gikk jeg rett i fella.
Hovmod står for fall :)

Fortsettelse i neste nr. :)














lørdag 6. februar 2016

Trala-la.
Vi kjører på.

I dag stopper vi i Metz, en liten fantastisk fransk by
ikke så langt fra grensa til Luxembourg.


Vi hadde booka ett greit hotell, men fant vi det. Hverken vi eller GPSen.
Når GPS-Magda sa "Dere er framme ved målet" - såg vi bare rett inn i en forfallen husfasade.
Så vi måtte ta beina fatt og begynne å leite, og joda der var


Stusselig utenpå i dagslys, men vakkert i kveldslys. 



Og for en overraskelse å komme inn




Her var det stil. 





Og for en utsikt fra rommet !!





Og for en by!








Men vi kunne jo ikke bli værende i Metz, så det var bare å komme seg avgårde.
Men dette er en by jeg virkelig ønsker å dra tilbake til.





Neste stopp planlegges - det må bli  Landaville

Men så skjer det...

JIPPI - ENDELIG!!

BROCANTE!!







Vi shoppa som gale, her var det mye fint og svært gode priser :)







 Trala-la-la-la

Fortsettelse følger om noen dager :)


torsdag 4. februar 2016

200 mil igjen å kjøre, og hjula ruller videre mot sør...

Nå er strekningen Valdres - Orihuela Costa i Spania tilbakelagt,
og det ble ca 350 mil.
En 10 dagers opplevelsreise gjennom
 Danmark, Tyskland, Luxembourg, Frankrike, Andorra og så endelig Spania.





Jeg opplever det som helt ufarlig å kjøre bil gjennom Europa. 
Kjører bare på dagtid, og kjører mest utenom motorveger.
For den som skal se og oppleve er motorveger ikke noe alternativ. Kjører du motorveg så er det bare å henge på trafikken, og sjelden er det noe å se. 

Etter å ha gjort unna fergestrekningen Larvik- Hirtshals, ble vi møtt av dårlig vær, og kom bare til Ålborg på kvelden, men kommer du til Ålborg, så må du gå og spise på den
 italienske restauranten 
Giovannis.



Neste stopp, Wasserburg, Harpstedt i Tyskland, en hyggelig liten småby.


Jeg hater å spise egg med plastskje. 
Og tenk å dumpe inn på ett hotell som er totalt fritt for plastikk. Men unntak av noen plastblomster da.


er ett skikkelig retrohotell. 



En frisk morgentur langsmed kanalen i Harpstedt var en fin start på dagen. 





Etter en lang dags kjøring, kom vi til 
Luxembourg.
Er jo billig bensin i Luxembourg, så der må man innom og tanke :)

Men denne gangen fant vi ut at vi skulle gjøre litt mer enn å bare kjøre gjennom og sove over.
Så neste morgen ble det gamlebyen.


Jeg har opparbeida en slags angst for Luxembourg - er en vanskelig by å orientere seg i. Du veit aldri hvor du er i byen , og aldri hvordan du skal komme deg ut av byen.



Men til denne Europa turen hadde jeg "bitt i det sure eplet" og kjøpt GPS, og det hjalp.

Forøvrig så har Luxembourg gratis parkering i sentrum, og gratis shuttlebusser som tar deg inn i shoppinggatene og nær gamlebyen. 


Det får være bra for denne gang.
Lover å følge opp med resten av turen - vi fikk noen overraskelser av både det ene og det andre slaget, men ikke noe skummelt :)



Klumpen hilser til dere alle, og har ikke hatt ett eneste problem 

med å sove i hotellsenger.

lørdag 2. januar 2016

Godt år!

Juledagene går så altfor fort.
Mange trivelige stunder med familie og venner har det blitt.
God mat, godt drikke, og...ikke fullt så gode kilo :)


Det er noe spesielt med jula da.
Vi har tradisjoner med det meste.
Serviser, glass, serviettringer, duker...

.


Alle de små hollandske krukkene fylles med alt fra smør til sennep




Mormors gamle kjekskrukke hentes fram.
Pusses skinnende blank og fylles med godbiter.



Kobber og messing skal skinne.
Faktisk en av de koseligste førjulsaktivitetene.
Og resultatet synes jo med en gang :)



















Ute skal det også pyntes.
I år fikk jeg ideèr fra "Jul med Ernst"





Småfuglene skal også ha litt ekstra i jula.
Og da er det godt å ha en 
"fuglematerassistent".


Godt nytt år!

fredag 25. desember 2015

God jul

God jul i stova 



Nå har julefreden senka seg her i huset, og jeg sitter foran PCen og blogger:)  :)



Har gjort noen prosjekter i huset i høst, men de får jeg prøve å få vist en annen gang.
I dag fikk jeg bare lyst til å vise litt julestemning.


En gammel juleskikk på husmannsplasser, var å pynte rundt inngangsdøra med granbar.
Jeg bor jo på en småbruk som opprinnelig var en husannsplass, så jeg har tatt denne tradisjonen i bruk




Det blir ikke jul hvis ikke gardinene jeg har arvet etter farmor kommer opp.
Disse har hun filitert, og jeg husker godt at de hang i stua til besteforeldrene mine.
Nå er det så gamle og skjøre, at det får bare komme fram til jul før de pakkes forsiktig ned igen.






Denne gamle ovnen står bare til pynt 

ved siden av den jeg fyrer i.
En dag skal den komme på kjøkkenet, men det prosjektet står ikke på timeplanen, 
ikke enda :)





Jul er jo tradisjoner, og ungenes sjøllagde julepynt har vært framme hver jul i 20-30 år. 
Oi, nå begynner jeg visst å bli gammel... 




Det er alltid koselig å ta med naturen inn.






Disse søtingene trenger vel ingen nærmere presentasjon






I Valdres har vi hvit jul.
Og når fullmånen lyser opp blir livet godt å leve :)


Går ut fra at nissen var innom hos deg i går kveld.
Jeg har fast jobb som julenisse for barnebarn, og det er det mest trivelige jobben jeg kan tenke meg.


Da jeg var yngre :) (hi,hi), hadde jeg planer om bli julenisse og bo i Svarthamar, men venninda mi trudde det kom til å bli kjedelig... Og ho hadde antakelig rett, men jeg bare elsker å kle meg ut.

Når er jeg så heldig å komme fra Valdres, pleier jeg å benytte enhver anledning til å fortelle at det var en vallers som knyttet reinsdyret Rudolf sammen med julenissen.

Du kan lese historia HER

Du finner også flere juletradisjonsinnlegg under JUL på bloggen min. 

Ønsker deg noen fine romjulsdager uten stress.

:) Inger

mandag 2. november 2015

I forrige innlegg lovte jeg dere å få en titt inn i privaten 
til knunstnerparet Gunn-Britt og Per i Mellerud.

Og her er det bare å ha øynene helt åpne
for her er det mye spennende inspirasjon :)

Og så nærmer det seg jo jul...


Trur jeg først tar dere med inn i stua...






Se på denne.
Per har murt veggen bak ovnen som en bjørkeskog












Soverommet i behagelig grønt, og ett gammelt gobelinteppe som sengegavl






Krystallkrone på badet er ett must






Har du en slik lysestake, 
så gi den nytt liv.







Og har du en slik, så blir det kjempestilig fathylle.






Gamle perlekjeder og litt til...





På "heimturen" gikk vi over disse jordene,
ikke rart det blir mye kunstnerinspirasjon i slike omgivelser


Har du lyst til å komme i kontakt med Gunn-Britt og Per, så gi ett pip i kommentarfeltet.







Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...