Man tager hva man haver, sa kjerringa, og tørka av bordet med katta.... føler noen ganger at litt sånn er det hos meg også, faktisk veldig ofte.
Er mye artigere å holde på med ting som jeg ikke vet hvordan blir før jeg er ferdig. Slike kjedelige ting som å male vinduer er lett å utsette, men bære vent - en dag.... om ikke i år, så te neste vår :)
Soverommet mitt var i utgangspunktet svært så kjedelig, har soverom og kontor i ett og da blir det mest kontor og ei seng og sove i. Men til jul i fjor fant jeg ut at noe måtte gjøres og drog i gang med beising av veggene og pynta opp litt. Vinduene skulle jeg male til sommeren sa jeg til meg sjøl, men bestemte meg heldigvis ikke for hvilken sommer....
Soverommet er ett av to rom i huset som er fra det gamle 1700-talls huset. Taket er originalt, så det skal ikke hverken males eller noe annet. De veggene som måtte isoleres og paneles fikk to strøk med hvit beis. Hadde ignen sengegavl, så jeg var og henta fram noen kjeskinn som bare låg der i en sekk.
Den som samler den har.....
Det er ingen som ser direkte inn på soverommet mitt. Jeg liker ikke mørke gardiner - jeg vil våkne til lyset. Dette lærte jeg meg da jeg bodde i Midnattsolens land - sovna i solskinn og våkna i solskinn. Gardiner hadde jeg ikke på lager, men en hesjestaur, en avklipt løper og en ubrukt gammel mammelukk... Og dermed var gardinene på plass.
|
Se på dette håndarbeidet - hullsøm på dette stoffet - og på ei underbukse.... |
|
En gammel kurv etter min mormor | | |
Denne gamle stolen som har fulgt med fra miljøstasjonen gjør god nytte som nattbord. For mange år siden kjøpte jeg meg en bamse på flyplassen i London, Herr Alfie. Alfie følger meg over alt. Nå passer han på meg om natta :)
|
Litt støvsamling må man jo ha på soverommet også |
|
Greit å ha interiørmagasinene innen rekkevidde... | | |
Fra en av ungene har jeg fått denne løperen, og nå har den fått en hedersplass uten å bli ødelagt.
Endelig fant jeg leselampe til å ha over senga. På loppemarked fant jeg denne sorte gode gamle lampa. Noen runder med sprayboksen så ble den rød, akkurat slik jeg ønsket meg.
Og den passer godt sammen med min hatt fra Nordisk Kvinnekonferanse i 1988.
Det var soverommet så langt - tør ikke vise bort kontordelen før jeg får litt mer orden der. Har ett prosjekt gående, men rekker ikke mer nå i høst.
Inger