Vi rykker stadig nærmere Valdres,
men fortsatt er det eit godt stykke fram.
Etter å ha forlatt "Spøkelsesslottet" i Yaukort Bussus, fortsatte vi over grensa fra Frankrike og inn i Belgia.
Belgia
er ikke for fattigfolk.
Prisene er atskillig høyere enn i Frankrike og Spania,
Kaffen er over dobbelt så dyr, og i motsetning til Frankrike og Spania, må vi nå betale for å gå på do.
Så bortsett fra kaffe og dobesøk på en bensinstasjon, kjører vi direkte gjennom Belgia.
Nederland er noe helt annet - ett fantastisk land.
Planen var å reise til Keukenhof for å se på tulipanblomstringa, men vi begynner å bli slitne, og bestemmer oss for å droppe Keukenhof.
Ved å legge om reiseruta vil vi komme hjem en dag tidligere.
Men undervegs skal gode venner i Husum i Tyskland besøkes.
Så planen ble å ha igjen ett par timers kjøring neste dag for vi hadde hørt at Husum er en kjempekoselig by som det er verdt å bruke noen timer på.
GPS Martha omprogrammeres fra Keukenhof til
Husum i Tyskland.
På ettermiddagen stoppa vi i en liten landsby, og jeg fikk tilgang til internett.
Vi var jo godt vant, så det var på tide å finne ett nytt hyggelig overnattingssted.
Men her er det noe som ikke stemmer....
GPS en viste ca 200 km til Husum, mens NAFs reiseplanlegger viste 600 km.
NAFs reiseplanlegger fikk passet sitt påskrevet.
Etter flere dager på vegen, ble det veldig merkbart at tålmodigheta ikke var helt i vater..
Godt over middels irritert inn i bilen igjen.
GPSen sa sving til høyre, men nå svingte jeg til venstre.
- Han sa at vi skal til høyre, sier Kjersti forsiktig
- Driter jeg i, jeg vil til venstre!
Hadde sett noen flotte bygg på andre sida av en kanal, og fant ut at der måtte det jo være overnatting.
Vi ankom nå
En fantastisk fin liten by langsmed en av de nederlandske kanaler.
Overnatting fikk vi ikke, men mat fikk vi.
Og det hjalp betrakelig både på humøret og blodsukkeret.
Den hyggelige kafèverten, ringte noen han kjente som driver ett vertshus ikke så langt unna.
Og der var vi velkommen - Klumpen også.
Vi befinner oss fortsatt i Bergen, Limburg
Og igjen fikk vi overnatte på ett gammel ærverdig gjestehus.
Her var det mye enkel hageinspirasjon å hente
Nederlenderene bor relativt trangt, men hver en cm er utnytta.
Og jeg har enda tilgode å se en liten hageflekk som ikke er strigla.
Nederland er kjent for særlig tre ting
Vindmøller
Delft
kanalene
På kveldsturen her i Bergen, Limburg , fikk vi se en liten ponni inne i en hage.
Så fort noen gikk på vegen, kom den løpende.
Og som den dyrevennen jeg er så klødde jeg den godt i panna, og som ponnier flest, så hang panneluggen over øya. Automatisk begynte jeg ta luggen vekk fra ene øyet... da våkna villdyret - han hogg like fort og like hardt som en hund. Hogg meg i armen. Heldigvis hadde jeg godt med klær på, for enda er jeg blå etter møtet med det nederlandske villdyret.
Vokt dem for ponnien!!
Og så kom regnet - det bøtta ned - og det var ett ganske godt stykke å gå tilbake til vertshuset.
Men må man, så må man.
Etter enda ei god natts søvn, våkna jeg uthvilt, blid og klar for en ny dag på vegen.
I og med at vi bare har ett par timers kjøring til Husum, så tok vi oss tid til en slottsvandring på morgenen. ...
Her fikk bare lov å gå i hagen, for slottet brukes til undervisning for kunststudenter noen mnd. i året.
Men det var en flott hage.
Dette innsektshotellet stod i bakhagen på slottet.
Noe å tenke på å kopiere.
Da er neste stopp Husum, Schleswig-Holstein, Tyskland
Og så over til 10.000 kroners spørsmålene:
1. Var det GPSen eller NAFs ruteplanlegger som hadde riktig distanse til Husum?
2. Er det flere Husum i Tyskland?
Det må visst bli minst ett blogginnlegg til før jeg lander hjemme i Valdres :)